Arnfinn Haram er dominikanermunk i St. Dominikus kloster på Majorstua i Oslo. Han har tidligerere væ rt lutheransk prest i Loddefjord kirke i Bergen.
Dominikanerne er en tiggermunkorden som oppstod i høymiddealderen for snart 800 år siden. Munkene vier livene sine til studier, bønn og forkynnelse.
- Hva var det som gjorde at du ba om å bli opptatt i den katolske kirke?
- Over lang tids utvikling, rettet troen seg mot den katolske kirke. Den norske kirken beveget seg bort fra den felleskirkelige tradisjonen. Den ble mer og mer avhengig av staten, og majoriteten i samfunnet.
- Hva mener du med at den norske kirke har gått bort fra den felleskirkelige tradisjonen?
- Den felleskirkelige troen har blitt mer og mer preget av det norske samfunnet. Kirken er ei statskirke og forsøker å tilpasse seg folkemeningen og politikerne. Jeg mener at den norske statskirken har mistet sin egenart som kirke. Egenart i forhold til å formidle kristen tro og kristen etikk. Det er ofte slik at når bevegelser mister taket, så begynner man å prute, slå av på prisen. Jeg mener at kirken kjøpslår med sine opprinnelige verdier.
- Dette var også noe av bakgrunnen for at jeg valgte å konvertere til den katolske kirken.
- Litt på spissen så pleier jeg å si at for å bevare den lutherske troen min, så måtte jeg blir katolikk.
"Kristen liv"
- Du skriver i bloggen din om "kristenliv". Hva legger du i dette begrepet?
- Det er menneskelig liv i samfunn med Gud. Et kristent liv kan man bare leve gjennom Jesus Kristus. Det er også et liv i fellesskap med andre, hvor man praktiserer bønn og hvor man utfører ulike oppgaver både i samfunnet og kirken.
- Det kristne livet er ikke et individualistisk liv. Det er et liv hvor man tilhører et fellesskap, en menighet eller et klosterfellesskap. Kristus møter oss i fellesskapet. Kjæ rligheten som Jesus representerer, forutsetter et liv sammen med brødre og søstre.
- Hvordan framstår kristenlivet for deg som munk?
- Klosterløftene om fattigdom, lydighet og sølibat legger den ytre rammen for kristenlivet mitt. Det at jeg er munk innebæ rer et forpliktende fellesskap med mine medbrødre, ved at vi har felles økonomi og felles måltider, samt felles bønn, både liturgisk og personlig.
Jeg har også et kall for verden, først og fremst gjennom bønnen. Det at jeg søker Gud i mitt eget liv har påvirkning på verden rundt meg.
Som dominikanerbror har jeg dessuten viet livet mitt til studier og forkynnelse av Guds ord. Vi er tiggermunker som lever av gaver man får. I motsetningen til andre munkeordener som blant annet lever av det de produserer og selger. I Belgia er de beste ølbryggerne i landet munker. I Frankrike er det mange kloster som lever av å produsere ost.
- Hva tenker du om det å væ re kristen i dag?
- Jeg mener at kristne i dag bør representere en motkultur til det eksisterende samfunnet. Man bør både væ re interessert i samfunnet og delta i det, men samtidig bør man stå for andre verdier enn mye av det som samfunnet er opptatt av. Man bør tørre å utfordre sine omgivelser
- Dersom man skal representere andre verdier, så er det viktig å ha etablert en "cred-struktur", en struktur som gir "credibilitet", troverdighet; det vil si at man har god støtte rundt seg. Man har behov for oppmuntring for å tørre å stå for noe annet. Der krever mye av deg å representere verdier som står i kontrast til det eksisterende samfunnet.
- Hvor får man motivasjonen til å leve som kristen?
- Det er viktig å ta et valg. Et hvert valg gi en motivasjon. Det at man ikke er tvunget til noe, er motivasjon i seg selv.
-Tenker du på styrken som et fellesskap gir?
- Ja, styrken i fellesskapet gir god støtte. Det er mye ved kristent liv i dag som krever støtte i fellesskapet og Guds nåde.
- Guds nåde og tilgivelse er med på å gi livet styrke i vanskelige tider. Dersom man svikter og faller, så er det mulig å begynne på nytt. Kristent liv innebæ rer at selv om man er svak, så kan man fortsette å leve et krevende liv. Det gjør det mer realistisk.
- Betyr det at dersom man velger et kristent liv så må man gi avkall på noe annet?
- Dersom man velger å væ re kristen så må man gi avkall på mange områder. Det er noe hver enkelt må væ re foreberedt på. Dersom man bare velger å henge på strømninger i samtiden som går mot Guds vilje, så vil man miste Guds rike. Jesus sier at det ikke er mulig å tjene både Gud og Mammon.
-Klosterlivet er et eksempel på et radikalt avkall på verden slik som Jesus foreskriver.
- Dersom man velger ekteskapet som livsform, så må en ektemann gi avkall på andre kvinner. ønsker man å gi til misjonen, så er det vanskelig å kombinere dette med materialstisk livsstil, som flere hytter på fjellet og ved sjøen, snøscootere, raske båter, flere biler i garasjen etc.
- Stiller du spørsmålstegn ved utpreget materialistisk livvstil?
- Man tror at man får livsutbytte ved å ha mye materiell velstand, men man går jo matlei etter hvert. Slik er det med nytelsesorienterte ting, at man må ha mer og mer. Stadig større hus og bil, skifte partner, mer seksualitet. Vi mennesker er nødt til å læ re å begrense oss selv. Vi må læ re å kontrollere vår appetitt. Dersom vi ikke gjør det, blir vi forslukne monstre.
- Vil det å gi avkall på noe føre til større effekt i kristenlivet?
- Det fungerer ikke slik at dersom man gir avkall på noe, så kommer resten av seg selv. Men man skaper et rom, hvor man gir mulighet til å bruke tid og stillhet som er nødvendig for å leve med Gud.
-Er avkall på verden nødvendig for et aktivt bønneliv med Gud? I det gamle testamentet er det flere profeter som levde som eremitter, men i relasjon med Gud?
- Klosterlivet er en konsekvent prioritering av bønn. Man kan ikke forvente at familiefolk skal kunne prioritere bønn, i like sterk grad som munker.
- Dersom man har fått bønnegaver, så må man finne en balanse mellom prioritering av familieliv og bønneliv slik at det gir harmoni. Man må tilpasse livet sitt i hverdagen, slik at det passer inn med bønneliv.
- Hva kan man gjøre for å synliggjøre Gud i Norge?
- Man kan leve et tydelig kristent liv med tydelige valg. For ulike yrkesgrupper kan dette utarte seg i konkrete valg, som andre ville vegret seg mot. Det kan væ re at leger og helsepersonell motsetter seg å utføre abort. Når det gjelder polititjenestemenn, så bør de væ re pålitelig i sin fremtreden, og væ re en inspirasjon for andre mennesker.
- Hva tenker du om politiyrket og utfordringen man møter i hverdagen?
- Jeg mener at det å ha et kristent menneskesyn som politimann er viktig i møte med mennesker.
- For alle som jobber med mennesker i nød, så er det lett å bli kynisk. Når ting blir rutine og hverdagen preges av mye negativet, så er det lett å miste perspektivet. Man får inntrykk av at menneskene man håndterer ses på som søppel, og at man driver med kildesortering. Derfor er det viktig å opprettholde perspektivet om at ethvert menneske er et bilde av Gud.
- Har du noen konkrete tanker for hvordan polititjenestemenn kan vise sin kristne tro i hverdagen i forhold til andre kolleger?
- Jeg mener at kristne polititjenestemenn for eksempel må oppføre seg annerledes enn kolleger på fester. Kristne polititjenestemenn bør væ re bevisst seksualnormene, samt væ re bevisst grenser for fyll og bråk. Det er noe med at tro forplikter i handlinger.
- Kan du utdype dine tanker om at tro forplikter?
- Dersom man ønsker å væ re kristen i dag, så må man ta et standpunkt. Standpunktene man tar vies blant annet gjennom handlingene man gjør. Ekstremvarianten er å leve et klosteriv, som jeg personlig har valgt. Det blir en slags ekstremsport, hvor man frasier seg det verdslige bånd, og satser alt på et kort.